Somoto y Miraflor

Fredags morgen tok jeg og Katrine, og guiden vår fra Léon, Donald,turen til Esteli for å ha to opplevelse rike dager...etter noen time med bil ankom vi somoto, canyonen ble skap at et stor jordskjelv for mange tusen år siden...vi svømte innover, og det var deilig friskt vatn...vi hoppet fra bergene innover, og hadde en nydelig tur :)

Semana santa en Nicaragua

Så var det påske igjen ja...men hvor er snøen, hytten, skitrekket og peis kosen? Nei i år byttet jeg den ut med, små propell fly, luxus hotel, spa hotel og myyyye sol og varme =)
først gikk turen til Bluefields, piratenes by hvor det var en god blanding av språk...JA MAN!! For å ankomme denne hærligheten måtte først min største frykt overvinnes....inni et lite propellfly, med størrelse---> mindre enn en maxitaxi, dvs var ikke mulighet for å stå oppreist...5 rader med seter, og på den fremste var piloten, som hadde en fin svart solkjerm festet med gummiknotter for å forhindre sterk sollys...:S men med litt valium i kroppen, klarer man det meste! Trygt nede på bakke, ba vi taxien kjøre oss til byens flotteste hotel...her inntok vi presiden suitten, på 150kvm, stor stue, flere sittekroker, to store sove rom, to bad, kjøkken,balkong, boblebad...tv....ja vi hadde vel det meste man trenger for å klare seg i 4 netter i denne piratbyen...som viste seg å være de hvites mareritt... hadde aldri trodd at jeg skulle kjenne hvordan det var å oppleve rasisme, men det gjorde jeg... vi fikk ikke prøve klær i butikker, de kunne bli skittne...merk--> gjaldt KUN oss..vi fikk blikk som tilsa at de syns vi var ekle, og ikke like bra som de...det var ubehagelig, men en opplevelse og lærdom å ta med seg videre.... men det skal sies at vi møtte også en rekke hyggelige og imøtekommen de mennesker i denne byen... vi hadde en dag på en strand -le Bluff! hvor vi tok en taxi båt til, og hyggelige mennesker kjørte oss helt til dit vi skulle og viste oss hvor vi kunne ligge å sole oss, uten å bli sett for mye på , for bikini og soling er ikke dagligdags i Nicaragua...her er det skygge og bading i klær som er tingen,,, vi hadde en natt på en plass som het "Pearl Laguna"... der bodde vi på et lite koselig hostel, på et bittelite rom..damen vi bodde hos var kjempe koselig, og vi fikk deilig middag og frokost av henne :) på den lille plassens utested møtte vi noen turister som tilbydde oss lokalt brennevin,så da var d smakt også... men kvelden endte med en stor boks is på deling på eskimo før vi hoppet i køys klokken 20.00 og skrev adjektiv historier....tidlig opp dagen etter, hvor vi ankom vårt kjære hotell igjen, denne gangen nøyde vi oss med et dobbeltrom og tilbringte mesteparten av tiden i sengene foran tv...deilig :D

Etter noen deilig dager i Bluefields, reiste vi tilbake til Managua og tok en taxi til Granada...her la vi oss inn på spa-hotell, hvor det var inkludert masasje hver dag på rommet...så vi koste oss med bassenget, og i Granads gater som var full av turister...onsdagen reiste vi ut til en innsjø, som var et stort krater...der var det kjempe deilig, friskt ferskt vann, og vi låg på en deilig brygge og koste oss hele dagen..:)
så alt i alt har det vært en deilig, avslappendes påskeuke, med godt selskap og mange nye inntrykk og opplevelser å ta med seg hjem igjen...

Siste dag i praksis på Transitio Berrios Lopez

Siste dag i praksis var til ære for oss. Klokken 0900 ble vi plassert, sammen med tolkene våres på hver våres stol fremst i "aulaen" utenfor klasse-rommene. Så skulle underholdningen for oss begynne....vi fikk ene klassen danse en utrolig stilig dans for oss,det var en gruppe med jenter og en gruppe med gutter som danset mot/for hverandre...de va kjempe flinke...så var det to 3-åringer som fremførte et dikt, og så noen små jenter som danset..alt til ære for oss, og de var kjempe flinke:) klokken ble barna hentet, en time tidligere, for da skulle vi ha "fest" med lærerne...de dekke opp frukt bord men alle muligher frukter...og der satt vi og spiste og koste oss i halvannen time...de mente vi bar mye bedre enn den forrie gruppen med ped.studenter fra norge, fordi vi tørde å spise frukt...;)
Har hatt 4 fantastiske uker i praksis her i Nicaragua, som jeg aldri kommer til å glemme.

paradis...?

Her er litt bilder fra hverdagen min her i deilige Nicaragua..:D

Me gusta Nicaragua

Tiden flyr! Det går så fort her nede, skjer noe hele tiden og er ikke mye tid til blogging og slikt... Har vært her i 8 uker nå og har 8 uker igjen..og går de like fort er jeg straks hjemme igjen... selv om jeg elsker livet mitt here nede, kjenner jeg ofte på det at det skal bli godt å komme hjem igjen,,,til det "normale" slippe å vente i 1,5 time på et fat med potetstappe, spise ris og bønner til frokost..stå 20 min. i kø på butikken for en flaske vann..ikke finne sko som er store nok eller klær som er små nok...men alt i alt opplever jeg utrolig mye spennendes her og jeg nyter hvert sekund jeg kan glemme meg vekk fra den norske hverdagen som alltid vil være der og vente på meg...

sist helg var vi i Esteli, der besøkte vi en instutisjon for funksjonshemmede og for barn fra vanskeligstillte familier..her lærte de seg ulike yrker, fra sying, støping av lys til snekkring og til jordbruk. Utrolig spennende og få besøke og se hva de gjorde der...

Lørdagen var vi på noe som heter "funarte", det var et fritidstilbud til alle barn, her kunne de komme lørdagsformidag og være sammen med andre barn og gjøre ulike aktiviteter. Målet er at barna skal få mulighet til å utrykke seg kunnstnerisk...i praksis i barnehagene her Nicaragua opplever vi alle at lærerne begrenser elevene i sin fantasi...de sier hva barna skal tegne og hvilke farger de skal bruke.. i førskolelærer utdanningen her i Nicaragua har de ikke noe estetisk fag..men i Esteli nå har førskolelærer utdanningen begynnt å sammerbeide med funarte, så prosessen er i gang:) og dette takket være en av våre ped.lærere fra Norge...:)

En helt vanlig helg i Leon....

Fredagen startet med La fiesta en el playa! Vi ankomm stranden i tolv tiden på formidagen, der var det rigget til med kraftig annlegg og egen dj. Musikken spilte og vi koste oss med en øl og sol! Grillen var tent i hele dagen og vi fikk deilig tilbehør! Det ble arrengert vollyball turnening og alle koste seg! Ut på ettermiddagen kom et av leons beste band og spilte på de. De spilte god Nicaraguansk musikk, og stemningen steg:) I åtte tiden tok vi bussen til byen og var klare for enda en festlig aften ute i byen vår...:)





Etter en gøyal fest på byen var det rett i seng for å sove lenge lørdagsmorgen...det vi ikke visste var at dette kom ikke til å skje.... jeg våknet av at Marta, hun ene jeg bor med, stresset rundtomkring før hun fortalte meg at det hadde vært jordskjelv i Chile og det var sendt ut Tsunami varsel over hele stillehavsområdet...så hva gjør vi?? Ingen lærere å få tak i, de vi får tak i..ingen gode svar å få. Så all innformasjon vi får er gjennom dem som sittter hjemme. Vi vet at Leon ligger godt 20.min fra stranden, og at vi mest sannynlig er trygge her...men seks av oss gjennværende på Iguana i helga bestemmer oss for å reise opp på et utkikkspunkt i utkanten av byen. Vi kommer opp og har da utisikt over hele Leon og hele området rundt, nesten ut til stranden. Der satt vi mens de hjemme oppdaterte oss om hvordan det sto til...på et tidspunkt fikk vi beskjed om at det var 7 min. til bølgen kom til å treffe Nicaragua. Selv om vi følte oss rimelig trygg der vi stopp på toppen av fjellet, var det en ekkel og rar stemning. Hva om det faktisk skjer?? Men bølgen passerte Nicaragua fint, heldigvis:) Så da kunne vi puste lettet ut, og slapp fint unna noen naturkastarofe for denne gang...

Praksis i Nicaraguansk barnehagen

FØRSTE UKE I PRAKSIS.
jeg skal være 4 uker i en Nicaraguansk barnehage, i min barenhage er det 5 klasserom, med barn fra 3-5år. I hver klasse er de ca 40 elever og en lærer! ganske sykt! Skolen er fattig og har lite materieller til hjelp. Og det kan ikke sammenlignes med norske barnehager i det hele tatt! Barna lærer alt fra hvordan sittte pent og kovensere til hva som er høgre arm, til tider på litt vanskelige måter (selv for oss). Men barna er helt utrolig imøtekommende, selv om vi ikke snakker samme språk har vi god kommunikasjon og ler litt av hvernadre! Ser veldig frem til de neste tre ukene!